Det er påske. Tiden for å ta pause fra de intellektuelle utgreiningene og den faglige fordypningen sverre-og-vegar-bloggen har bygget sitt velfortjent gode rykte på. Vi fortjener litt åndelig påfyll. Og, gutter; denne runden er på meg!
Alle fysiske og mentale fenomener er i konstant forandring, og oppstår på grunn av sammensatte årsakssammenhenger, omtrent like diffuse som denne setningen. De har en betinget eksistens for kortere eller lengre tid før de endres, for til slutt å forsvinne igjen. Hele veien er ethvert fysisk eller mentalt fenomen selv årsak og betingelse for andre betingede fenomener i den antakelig grenseløse “veven” av årsak og virkning som kalles kosmos. Dette er synet til Buddhistene, eller iallfall det de selv velger å dele med oss vanlige folk via Wikipedia. Nirvana er det eneste som forstås som ubetinget og uforanderlig; et sted med flanellskjorter, tjafsete hår og andre Kurt Cobain-aktige kjennetegn som gjør at du forstår at dette er en grunge-vits.
Buddha bør være et kjent navn for de fleste (hvis du ikke er budd-dust, da). Men, vent! Buddha er jo ikke et navn, tenker du, og du har helt rett, selv om det er en vanlig oppfatning, og det ikke er noe skam i å tro det, at Buddha er navnet til han lubne fyren, som er overraskende tøyelig for en fyr på den størrelsen, som sitter og er opplyst og fornøyd, uten å måtte tenke over overfladiske, jordslige problemer, som for eksempel hvordan man skal få en så lang setning til å virke naturlig, helst uten at leseren tenker over det før det nevnes av forfatteren, som har et håp om å være med på denne nye meta-humor-greia, selv om han ikke trenger det, siden han har nok venner som synes han er morsom nok som han er, og ikke trenger å få innpass hos “de rette folka”, hvem nå enn de er og hva enn de har gjort for å fortjene den betegnelsen.
Nei, Buddha er nemlig ikke en fyr. Så ble det litt fagprat likevel. Buddha er her likevel for å minne oss på at, hei, slutt med de zen-vitsene, vi har skjønt greia.
For å oppsummere må man mot slutten av innlegget trekke ut essensen av det man har skrevet, siden folk scroller forbi det uansett
